Nesten pinlig hvor lenge siden det er siden jeg har vært her nå, men sukk som dagene går. På en måte fint, da går det jo fortere til dager man gleder seg til, men sukk fordi man ikke rekker alt det man skal og de dagene man har gledd seg til går så fort over. Men det er vel slik at det finnes negative og positive sider ved alt, så da gjelder det bare å nyte dagene og holde fast på det positive.
Forrige helg, ja så sent ute er jeg med å poste nytt innlegg, men forrige helg begynte jeg på julebaksten. Lørdag satte jeg deig, to sorter deig. En til å lage pepperkaker og en til å lage en hel grisefarm. Sistnevnte er vel bedre kjent under navnet hvite kakemenn, men vi lager som regel griser, ganske mange griser.Ja, og så lager jeg noen andre former for å variere litt, men flertallet er griser, derav “en hel grisefarm”. Deigene skal jo stå litt til kjøling, og ettersom jeg hadde laget en stor porsjon grise-deig så satte jeg bollen på terrassen, og pepperkakedeigen var litt mindre så den satte jeg i kjøleskapet. Ettersom dette var på ettermiddag/kveld så rakk jeg ikke å bake denne dagen og måtte bake på søndag. En ting skal sies; det skal ikke klages på kjølingen av deigene, i så fall så må det klages på at de ble for avkjølt. Pepperkakedeigen var egentlig helt ok, men grisedeigen glemte jeg av på terrassen, så den sto ute i minusgrader gjennom hele natta. Jeg fikk i alle fall bekreftet at deigen blir mye hardere av å stå kaldt 🙂 Etter timer med pepperkakebaking og litt knaing så ble grisedeigen god som gull (kanskje ikke helt som gull, men det hørtes veldig fint ut så vi lar det stå slik). Det gjensto nemlig en utfordring til med deigen…. når jeg kjevlet den ut så trakk den seg sammen igjen, så det ble litt av en slåsskamp mellom meg og grisene, men jeg vant til slutt! Etter timer med baking var jeg ganske så sliten. Pyntingen fikk vente til dagen etterpå. Da skulle det smeltes sjokolade og ha på grisene (ja og de andre formene som jeg trykte ut for å variere). Slitne bein og rygg så stiv at jeg følte meg mindre bevegelig enn pepperkakemennene(og damene) vi hadde stekt dagen før, sier jeg meg ganske fornøyd med at det heldigvis er et helt år til neste gang jeg skal ha storproduksjon av denne baksten igjen.
– Tonje
